søndag 30. desember 2012

Den første dagen

Det kan være vondt å lese og vondt å se bildene.... Det er ubeskrivelig vondt og miste et barn. Jeg håper det på et vis vil være fint og kunne skrive ned hva som skjedde og om alle tankene, følelsene og savnet etter den man skulle dele resten av livet med, og om sorgen over alle drømmene, forventningene og alt som ikke ble.

Alt skjedde så fort og sakte på en gang. Vi fikk et eget rom, masse informasjon, masse triste blikk og omsorgsfulle armer. Alle på sykehuset gjorde sitt beste for oss. De gråt med oss og kjente på smerten sammen med oss. Alle de tingene vi gjorde iløpet av det første døgnet og den første uken er ting som setter mange spor og vi har sammen skapt uvirkelige minner i denne tiden.
 
Telefonene hjem som skulle vært fyllt med rungende glede og stolte ord og smaken av salte tårer som et symbol på enorm glede, ble byttet ut med "ja, vi har fått henne, men hun er død". Jeg husker jeg ble kvalt i det jeg sa det og ordene "død" virket så uekte. Tårene trillet av sorg, en enorm smerte, et ubeskrivelig sjokk. Vi skulle ikke få ha med oss babyen vår hjem. Det eneste rette, da man reiser avgårde i sykebil, med intense rier og et framtidig glitrende blikk. Da man endelig har nådd målet og den store dagen da vi skulle bli en familie på 6.

Vi fikk besøk på sykehuset av mamma, pappa, ungene og min storesøster. Foreldrene til Fredrik kom også litt seinere på dagen. Ungene skulle få hilse på lillesøsteren sin som de hadde ventet så lenge på. ÅÅåååå som de gledet seg. Det var helt forferdelig å skulle knuse barnas illusjon om at de skulle få med seg ei lita babysnuppe hjem.(Jeg hadde snakket med ungene i telefonen tidlig på morgenen og fortalt de hva som var skjedd.....det er allikevel vanskelig å forstå. De fikk se og holde, stryke på henne, le og gråte. Det er helt utrolig hva man får til å snakke med ungene om, hva og hvordan man forklarer i en slik situasjon. Hva betyr det at søsteren deres er død? Hva skjedde? Hvorfor? Kan vi ikke ta henne med hjem allikevel? Jammen.....vi skulle jo få en søster!  Utmattende, hjerteskjærende og ubeskrivelig vondt å dele denne opplevelsen med en gutt på 7 år, ei jente på 4 år og ei jente på halvannet år. Det er helt feil...

 Storesøster og storebror fikk tenne lys for Sarah Louise. Utrolig fint.


Ungene fikk også være med tilbake på sykehuset iløpet av den uken før begravelsen for å være sammen med lillesøster. Så naturlig, en selvfølge og utrolig flott.


 Det er ikke slik man ønsker at et familiebilde skal være, få timer etter man har fått sin dyrbare skatt




                                                                         





Mia Kristine har hele tiden vært opptatt av babyèr, men hennes egen lille babysøster fikk hun desverre ikke med seg hjem.







Vår lille engel







Den nærmeste familien som besøkte oss på sykehuset. En vanskelig og vond opplevelse for alle. Men utrolig fint for oss å få dele henne med noen. Flere som har sett henne, holdt henne og følt henne. Det er ingenting jeg heller ønsket enn å dele henne med hele verden. Hun er jo vår vakreste lille engel.


















Vi tok utrolig mange bilder. Og det er godt å kunne se på de idag. Vi lagde også et bilde av fot- og håndavtrykk i forskjellige farger. Utrolig flott bilde og det var veldig fint å gjøre dette mens vi var på sykehuset. Sarah Louise har fortsatt gule tær og lilla og rosa hånd.






Her er et bilde av bildet unnderveis i trykkinga.
















Små føtter lager dype spor...















Hånd- og fotavstøp i gips ble også laget. Og personalet på sykehuset prøvde flere ganger til resultatet ble helt perfekt.

De lagde også en fin liten folder, med hånd og fotavtrykk i blekk, alle dataene, et nydelig dikt og en liten hårlokk av snuppa.










Da alle de praktiske tingene var gjort, alle prøvene tatt og besøket dratt, visste vi hva det neste var..... På et tidspunkt skulle vi legge vår vesle vakre tulle Sarah Louise i ei bittelita hvit kiste. Det strider imot alt og er det verste tenkelige en pappa og mamma skal måtte gjøre. Det gikk mange timer.....






.....mange timer med kos.....fortvilelse......håpløshet..........et mareritt.

Men mest av alt var det nydelig vakkert å få lov til å være der sammen med Sarah Louise. Få lov til kysse henne, holde henne, synge en sang for henne og hviske henne i øret de fineste ting. Få lov til å være mamma og pappa og gjøre det man aller helst ønsker å gjøre for sine nydelig små.

Elske de av hele sitt hjerte



Mens vi hele tiden visste hva som ventet oss...



lørdag 29. desember 2012

08.09.2012 Sarah Louise

 Sarah Louise Holmedal Plassen
Født på Ringerike sykehus
Veide 3355 gram
Lengde: 48 cm
Rødlig, småkrøllete hår
Helt perfekt <3

Ei vakker lita tulle med rødlig hår, ti fingre og ti tær kom til verden 08.09.12 uten en lyd. Fødselen varte i 1 time og 12 min......hun kom i en styrt. I det jeg får den varme, nakne babykroppen opp i armene mine, opp på brystet, får jeg også den umenneskelige harde brutale beskjeden: "hun er død". Mammahjertet knuses umiddelbart mens jeg roper: "redd henne da, dere må hjelpe henne", men det var ingen håp. Sarah Louise hadde en veldig stram navlesnor rundt halsen, og snoren var i tillegg tvistet seg slik at det ikke kom oksygen igjennom. Sarah Louise døde få timer fødselen var i gang. En tyv røvet barnet vårt før vi fikk se henne inn i øynene, se henne smile og le, høre henne prate og før vi fikk trøstet henne og fortalt henne: "vi elsker deg".


LA MEG TA FARVEL...

Kjære Gud - Jeg ber på mine knær
- gi meg jenta mi tilbake
Bare en liten stund
Kanskje noen minutter bare
Det er så urettferdig,
hun fikk jo aldri hilse på meg
Hun vet ikke at jeg var der hos henne, hun ville ikke våkne
Skulle jo ønske henne velkommen til verden
Hun fikk aldri kjenne kjærligheten og varmen fra mamma'n sin
Ikke et sekund engang
Jeg fikk ikke kjenne den varme kroppen hennes inntil min
La meg få henne tilbake
Bare et lite minutt
Vil jo bare få kjenne livet hennes
Vil se øynene hennes
Jeg fikk ikke se hvordan de så ut åpne
Bare når hun sov
Fikk ikke møte blikket til den nydelige lille jenta mi
Ikke en eneste gang
Vil kjenne de bittesmå fingrene hennes gripe om mine
Vil høre henne gråte
- så jeg kan trøste henne og holde henne inntil meg.
Kan du ikke forstå det?
Jeg lover - det skal ikke ta lang tid
Du kan hente den lille engelen din tilbake
Bare jeg får snakke med henne en liten stund
Skal bare være sammen med henne
Hun vet jo ikke at jeg er her
Hun vet ikke hvem jeg er
At jeg savner henne
At jeg aldri har elsket noen som jeg elsker henne
Må bare fortelle henne det
Hviske i det lille øret hennes
at jeg alltid vil være mamma'n hennes
og tenke på henne hver dag
Selv om hun må bo hos deg
Hvorfor lot du henne ikke hilse på meg først?
Jeg forstår at du ville ha henne
At du synes hun er perfekt
At du synes hun er nydelig
At hun ble skapt for å være en av dine små
Vet at du tar vare på henne for meg
At du alltid vil elske henne du også
Men hvorfor kunne du ikke bare ha ventet en liten stund?
Bare et lite minutt kanskje
Det verker i hele meg, alltid, natt og dag
Det er savnet etter henne som ikke kan forsvinne
Vil jo ha jenta mi her hos meg!
Vær så snill - gi meg et ørlite sekund med henne
Jeg lover, jeg skal bare holde henne litt
- kysse henne på pannen
- kjenne hjertet som slår.
- se øynene hennes tindre mot meg
- se at hun elsker meg også.
Kanskje jeg feller noen stille tårer sammen med henne.
Det skal ikke ta lang tid
Vil jo så inderlig gjerne ta farvel….
Jeg får ikke fred, du kan ikke vite hvor vondt det er.
Så la meg låne henne litt…
Bare noen sekunder er bedre enn ingenting.


Lenge lå henne på brystet mitt. Det var så godt å holde henne og så godt å endelig se henne. Ventetiden i svangerskapet er lang.........8 og en halv måned levde du i magen min. Du sparket og koste deg, turnet, hikket og sov. Du levde et liv, det ble bare så altfor kort. Jeg glemmer aldri den dagen vi fant ut av vi ventet nettopp deg. I løpet av et øyeblikk var mange planer lagt, bekymringer løst og gleden over deg var enorm. Tenk at vi skulle være så heldige å få 4 barn.

I nesten 9 måneder ble planene lagt, alle drømmene vi hadde om alt som skulle bli, og hvordan vi skulle få det resten av livet. Du hadde allerede vært med meg i planene i flere år fram i tid. Jeg visste hvem jeg skulle bære ut i bilen først når vi skulle levere Ada Isabel i bhg, eller hvem jeg skulle mate først og legge på dagtid for å kunne få tid til å forberede middag etc. Eller hvordan vi skulle få til første turen over fjellet for å besøke alle kjente og kjære i Bergen. Alt var klart, og vi visste at dette fikset vi, dette skulle bli mye kos, en enorm lykke og familieidyll. Til og med huset var bygd på, 7 seteren var allerede kjøpt og vi hadde for en gang skyld ingen store prosjekter på gang som krever mye tid og energi. Alt var i skjønneste orden og endelig skulle vi bare få lov til å nyte familien, nyte vårt vakre lille vidunder og virkelig kjenne på livets mirakel og nyte øyeblikkene. 

Jeg er idag en stolt 4 barns mor, fylt med uendelig mye kjærlighet til mine barn og min familie. Jeg skulle aldri vært foruten denne opplevelsen. Jeg ville aldri valgt det bort. Jeg kunne aldri vært foruten vår vakre lille engel Sarah Louise som har gjort himmelen en stjerne rikere.... Hun er og blir mitt hjertebarn.... og med henne i tankene, i hjertet, i vinden, snøen og regnet og i duften av blomster er jeg sikker på at hun vil gjøre meg til en bedre mamma, et bedre menneske, en bedre kjæreste, en bedre søster, en bedre datter som har mye positivt og godt å by på til alle de flotte menneskene jeg har rundt meg hver eneste dag.


Jeg er ikke der

Stå ikke ved min grav og gråt
Jeg er ikke der,
jeg sover ikke
Jeg er vinden som blåser
Jeg er diamanter som glitrer i snøen
Jeg er solskinnet på det modne korn.
Jeg er det milde høstregn.
Når du våkner i morgen- gryet, er jeg der som fuglenes
sirklende flukt. Jeg er de funklende stjerner som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav og gråt, jeg er ikke der
           - mary frye-




fredag 28. desember 2012

Det var en gang...

Dette er en blogg som vil handle litt om meg og min familie og alle øyeblikkene, store og små som livet byr på, og ellers ting som opptar meg. I begynnelsen av september-2012 skrev jeg et dikt til verdens beste kjæreste og pappa. Et dikt som kort forteller litt om vår historie fra vi møttes og fram til idag. Diktet ble skrevet, mens Sarah Louise enda sparket og koste seg i magen. Få dager før vi fikk vårt fjerde barn, ei nydelig lita prinsesse som kom så altfor stille til denne verden 08.09.2012. Brått ble verden snudd på hodet, hjertet knust og vi sitter igjen med en ubeskrivelig vond opplevelse. Vi vil alltid ha et barn for lite...., en erfaring ingen skulle måtte ha med seg. En tomhet og en smerte som ikke kan forklares... men himmelen har blitt en stjerne rikere.

Til verdens beste PAPPA og samboer.

En vakker høstdag i 2005, fikk du en nydelig guttevenn.
Jan Sebastian ble navnet, oppkalt etter deg.
Du smilte så lykkelig, det varmet hele meg.
Ta vare på det båndet, en far og sønn kan ha.
For jentene blir mange, her kommer de på rad...

En sommerdag i 2008 vi fikk, mens du studerte og Merce`n fortsatt gikk.
Ei superskjønn snuppe som kom med et smell, og hun fikk navnet Ada Isabel.
Begeistret av glede vi nyter og nyter, hvert øyeblikk, hver dag, og tårene flyter.
Den beste far de har i deg, en lekekamerat som sjelden blir lei.
Ungene de gløder vilt, da pappa`n kryper og brøler snilt.

Spar på energien, enda et mirakel er på vei. En vårdag 2011 ei snuppeline viste seg.
Hun lignet de andre, og var gyllen som mine, og navnet på tuppa ble Mia Kristine.
Tårene trillet og jubelen var stor, det finnes ikke noe større på denne jord.
Våre 3 hjerter er laget av gull, en dyrbar last, men er den ikke full?

Fra den dagen jeg møtte deg, på sammen jobben som meg.
Jeg skjønte fort du hadde mye å gi, og alle ville ha deg på vakta si.
Jeg forelsket meg på denne tiden, og det har bare vært DEG siden.
Litt motbakke og trått har det til tider gått, men unger som Knoll og Tott har vi ikke fått.

Lite vet vi om hva vi kan vente, men i armene dine ligger nå ei nydelig jente.
Jeg mener hun er den heldigste jente, som også verdens beste pappa kan hente.
I tillegg fikk hun servert på et fat, en bror og to søstre som står parat.
For mye kjærlighet og omsorg de gjerne deler, vi er noen utrolig heldige sjeler.

En superstor takk til deg jeg vil si, for ingen bedre far jeg kunne til ungene gi.
Grip denne stunden og ha den hjertet nær, nyt de 4 englene som søte bjørnebær.
De er vår glede og hverdagsminner, og sammen med dem vi skjulte skatter finner.
Åpne skatten og lev i nuet, det er ikke verdens undergang om ting blir snudd på huet.
Fortsett å smile, og fortsett og le- for du er verdens beste pappa. Det kan alle se.

Vi elsker deg masse!
Babysnupp    Mia Kristine    Ada Isabel     Jan Sebastian     Gunn Beate

Jeg er å helt sikker på en ting....- både små og store øyeblikk kan snu opp ned på livet. Øyeblikket da Sarah Louise ble lagt opp på brystet mitt, varm og god, men uten en lyd.....har endret resten av livet mitt, livet vårt og det har endret meg som person og mamma. Jeg har blitt en englemamma.