Lite visste jeg om død og begravelse........og det holder ikke bare å forholde seg til sine egne følelser, kjenne på smerten over å ha mistet et barn, eller å stå oppreist..... Det er veldig mye man skal ta stilling til og mene noe om. Hvilket begravelsesbyrå skal vi bruke? Hvis vi ønsker begravelse da. Skal barnet obduseres? nei. Hvor skal eventuelt barnet gravlegges? Kiste eller kremering? En enkel grav? Hvilken dag ønsker vi begravelse? Hvor ønsker vi at hennes grav skal være? Annonse i avisen? Født eller død? Sanger, blomster, og alt annet som dukket opp..... Heldigvis ble vi overmannet av unike krefter som hjalp oss til å handle og gjøre alt vi kunne for å gi vårt vakre barn en så verdig dag og avskjed som vi kunne. Det var det eneste vi fikk muligheten til å gjøre for henne og til henne...
Begravelsesbyrået (Modum begravelsesbyrå) ble kontaktet første dagen fra sykehuset. Og vi fikk en mann på besøk hjem til oss mandagen 10 sept. Det er vanskelig å ta stilling til hvordan barnet ditt skal gravlegges.........umenneskelige valg. Og bare tanken på at barnet ditt skal legges ned i en kiste, lukkes igjen, senkes i jorden og gravd igjen er uholdbar. Det er umulig å se for seg.
Ungene var på skole og i bhg og Mia Kristine sov. Det var stille, skummelt, men ble veldig fint. Jeg ønsket å skrive dødsannonsen selv seinere på dagen. Sammen med Thomas som han het planla vi folderen. Sangene vi ønsket hadde vi allerede begynt å tenke på, og vi ville spørre Tone Anne om hun ville synge solo. Vi viste han bilder, pratet masse, gråt og lo. Ønsket vi blomster til pynt i kirken? Nei, jeg fåreslo at vi tok med egne litt store barneleker. Et nydelig symbol på barnet, leken og det uforutsigbare....Takketeksten bak på folderen fikk jeg også skrive selv. Alt vi skulle ordne selv skulle vi sende på mail, helst iløpet av dagen...Han spurte om vi ønsket en enkel grav, og jeg må innrømme at jeg i det øyeblikket lurte på hva som var forskjellen på en enkel og en avansert grav? Det gikk trill rundt.....skjønte jo fort hva han egentlig spurte om. Skal vi nå ta stilling til hva som skal skje da neste dør? Huff.... det ble en enkel grav. Var visst mest vanlig det i vår situasjon. Jeg hadde en litt rar følelse når Thomas dro. Jeg følta han kom som en mann og dro som en annen. Han forandret seg veldig iløpet av samtalen og tiden med oss, og jeg følte en slags annerkjennelse på at han syntes at valgene vi tok og løsningene vi valgte var noe han også ville ha gjort om han en gang hadde vært i samme situasjon.....det gav oss en god følelse, og jeg visste da at den dagen vi skulle ta farvel med vårt hjertegull, ville bli en veldig fin dag, der ingenting ble overlatt til tilfeldighetene.
I dødsannonsen sto det:
Vår nydelige tulle
og lillesøster
Sarah Louise
ble født 8 september 2012
uten en lyd.
Døde få timer før vi fikk
treffe deg.
Du er høyt elsket, veldig
ønsket og du vil alltid være
med oss i tankene og
hjertene våre.
Mamma, pappa,
storesøsken
Øvrige familie
Begraves fra Olerg kirke
fredag 14. september
kl 12.00
Vi deler gjerne dagen
med dere.
Dagen etter hadde vi presten på besøk. Han var fin å snakke med og han fulgte nøye med på alt som ble sagt og vist han. Han ble informert om hva vi hadde ordnet med begravelsesbyrået og hvilke sanger vi hadde tenkt på. Presten fikk også med sin favoritt: Ingen er så trygg i fare, som skulle synges ute ved graven. Fredrik viste han diktet jeg hadde skrevet en uke tidligere og det diktet ønsket presten å lese i begravelsen. Personlig og utrolig flott. Presten ønsket med det diktet å snakke om at kjærligheten er det eneste som kan være sterkere enn sorgen. Og diktet var et tydelig tegn på kjærligheten i vår familie.... Det var fint å høre det. Da prsten hadde skrevet og gjort alt klart fikk vi en gjennomgang av hva han tenkte å si for å unngå misforståelser eller tolkninger som kanskje ble feil utfra hva vi hadde fortalt. En fin måte å gjøre det på, i tillegg til at vi da var forberedt på hva som skulle skje...
Den siste hilsen skulle skrives både fra oss og ungene. Skulle vi da bestille blomster? Følte liksom ikke blomster var tingen... Ungenes hilsen ble skrevet på et rosa silkebånd som ble knytt som en sløyfe på en bamse som kunne ligge oppå kista. Der stod det:
"Elsker deg masse kjære lillesøster. Håper du får det fint. Skulle ønske vi kunne leke med deg....Mia Kristine- Ada Isabel- Jan Sebastian"
Vår hilsen skrev vi på et papir som ble rullet sammen, knytt en sløyfe på og lagt på en stol vi hadde bestillt til Sarah Louise. De andre ungene hadde fått små stoler i dåpsgave, og det føltes helt feil å ikke ha en slik stol til henne også. Navnet hennes og datoen hun ble født står på framsiden og en hilsen fra mamma og pappa står på baksiden av stolen:
Vi holder alltid av en plass til deg. Mamma og Pappa.
"Kjære lille jenta vår, Sarah Louise
Ord er tomme....
Vi vil bare holde deg,
klemme deg hardt,
ruske deg i håret,
trøste deg og synge for deg,
gi deg et suss og fortelle deg
at du er vår vakreste skatt.
Vi sees en dag igjen..... Mamma og Pappa
Sammen med ungene bestemte vi oss for å ha et skinn liggende nedi graven. På den måten ble det både lysere, lunere og varmere.
En fin tanke...
Ungene ønsket også at Sarah Louise skulle ha skinn oppi kista, og det lagde Moa (min mamma). Hun sydde et hjerte i skinn som Sarah Louise fikk som pute. Nydelig.
I tillegg til alle de praktiske oppgaven skulle vi inkludere barna i hele prosessen. Og jeg tror sjelden man er mer tilstede 110 % enn akkurat da. Ingenting må bli feil....... vi ønsker å si de rette tingene, være tilstede for de, gi omsorg og trygghet bare en pappa og mamma kan. Vi ønsket å forklare de alt de måtte lure på, gi de muligheten til å stille spørsmål og snakke om døden. Ufarliggjøre det hele.... Og barn er herlige ærlige, med mange tanker og ønsker om hvordan ting skal være. Det beste ønsket av de alle var Sebastian sitt julegaveønske, der han ønsket at Sarah Louise ikke var død <3. Det både knuser og varmer et mammahjerte.
Ungene lagde nydelige kort med fine tegninger og gode ord som deres lillesøster skulle få med seg
En fantastisk opplevelse og en nydelig stund med våre omsorgsfulle og flinke barn. Men i tillegg så krevende og utmattende. Jeg kan ikke beskrive det med ord hvor energitappende dette er og har vært....
Kortet fra Ada Isabel og Mia Kristine. Ada Isabel har sagt hva jeg skulle skrive helt av seg selv. Mia Kristine fikk hjelpe til med noen av klistremerkene.
Ada Isabel forklarte at stjernene hadde hun valgt fordi Sarah Louise nå var i himmelen sammen med alle stjernene...
Her er kortet laget av Sebastian. Han har gjort alt selv.
Hjertene han tegnet på framsiden av kortet var et hjerte for hver av hans lillesøstre;
Ada Isabel
Mia Kristine
Sarah Louise
Her har han tegnet Sarah Louise som ligger oppi kisten mens han står ved siden av og holder henne i hånden. Han er lei seg....
På siste bildet her har Sebastian tegnet huset vårt som rommer hele familien og Sarah Louise har en bamse i hånden. Hjertet fordi vi alle er glade i hverandre <3
Jeg er evig takknemlig for alt vi har fått til og alt vi klarte å ta stilling til, reflektere over og alt vi klarte å gjøre til vårt eget. Dagene fram mot begravelsen gikk nesten altfor fort, og jeg er glad for de dagene vi hadde Vi var fylt av noen krefter denne uken som jeg aldri har kjent før. Unike krefter som gjorde oss sterke nok til å klare enhver utfordring. Vi hadde fått til hva som helst denne uken! Samtidig som vi hadde bestemte oppgaver å forholde oss til, unger hjemme som trengte oss, var det et sug i magen som bare ønsket å holde hardt en bitteliten baby..... vi var på sykehuset nesten hver dag og besøkte henne. Og det var så utrolig godt.
Her er et utvalg bilder fra besøkene
Og er det noe jeg savner mer enn alt så er det akkurat de timene da vi satt med henne i armene, fylt med uendelig mye kjærlighet, stolte over vår vakreste skatt, men med en bunnløs sorg over alt vi ikke får dele med henne...
"Hele uken følte jeg at jeg forberedte meg på å stupe til helvete..."
Elsker deg, savner deg, tenker på deg hver eneste dag...du er alltid i mitt hjerte <3
Vi begynte å kle henne om. Sjekket at alt var bra fra innerst til ytterst. Vi la merke til alle detaljene, som de søte harepusene på de knallrosa sokkene. Og de nydelige blondene på silkeull-undertøyet. De bittesmå krøllene i det rødlige håret, og de gode kinnene. 
