En nydelig høstdag

 Jeg har alltid vært veldig glad i høsten, og det har jeg tenkt til å fortsette å være. 

Det har vært en merkbar tung tid, og jeg har kjent at jeg har vært godt plassert nede i kjelleren. Siste uka har det gått i jobb, jobb og atter jobb, samtidig som jeg prøver å klatre meg opp noen etasjer igjen. Jeg føler meg tom for energi og pågangsmot og jeg strekker desverre ikke til overalt.

Men i går klarte jeg å sparke meg ut på en skogstur helt aleine. Gjett om jeg var fornøyd med meg selv. Og det føltes utrolig godt.  Det var flott vær, nydelig temperatur og naturen ropte på meg.

Mens jeg gikk der i skogen helt aleine fløyt tankene og tårene trillet. Det er bare så godt. Men jeg var ikke bare trist. Jeg var også fullt og helt tilstede i skogen. Det var et yrende dyreliv og fuglene synger og kvitrer for full hals. Små bekker sildrer og det er som at skogen spiller den deiligste musikk. Det fikk meg til å føle meg levende. Jeg gledet meg over omgivelsene, elsker den flotte naturen vi er så heldige å være omringet av, og jeg lurer på hvorfor jeg ikke er ute i skog og mark hele tiden. Det er der jeg trives. Der finner jeg roen. Vi er bare så utrolig heldige.

For 1 år siden trodde jeg ikke det var mulig å leve videre. Jeg skjønte ikke at verden kunne gå så fort videre, når det for meg var helt svart og det stod helt stille. Jeg bestemte meg da for 1 år siden at det ikke fantes noen alternativ foruten å leve livet. Iallefall ikke et alternativ for meg. Og leve livet det gjør jeg. Jeg har jobbet knall hardt, og jeg jobber fortsatt hardt for å gjøre det livet krever. Og det er jeg stolt av. Livet er masse lysere og bedre nå enn for ett år siden. Men at tiden leger alle sår, har jeg ingen tro på. Tiden er min venn og jeg har tenkt til å ha tiden med meg resten av livet jeg lever.

Ikke bare nyter jeg den flotte naturen, lukten og fargene høsten har å by på. Jeg nyter tiden med min nydelige familie. Mine sjarmerende, håpefulle, glitrende, nysgjerrige, flinke, flotte, vakre og fantastiske barn <3 <3 <3 <3 Ingen kan gi så mye glede og lykke som dem. Jeg er heldig som har dem. Og jeg prøver så godt jeg kan i livets berg - og dalbane og fortelle dem det, vise dem det og gi dem all den kjærligheten som de fortjener.