Den store dagen...

BEGRAVELSEN
 14.09.2012- Olberg kirke

Jeg vil prøve å fortelle om og dele denne dagen med flere......men jeg er tom for ord. Det er ingenting som kan beskrive denne dagen godt nok. Det finnes heller ikke ord for hvordan det føles å gravlegge et lite barn.....vårt barn....vår lille Sarah Louise

Da alle hadde skrevet i protokollen og satt seg ned i kirken, startet musikken. Tone Anne (ei venninne) hadde sagt ja til å synge en solosang. En fantastisk åpning på en verdig dag...

 Vi har ei tulle med øyne blå,
med silkehår og med ører små.
Og midt i fjeset en liten nese
-så stor som så.

Så bløt som fløyel er hennes kinn,
og hun er deilig og tykk og trinn.
Med dukkehender og to små tenner
i munnen sin.

Og hun kan bite i sine tær,
og hun kan danse foruten klær.
Og hun kan spise og stå og vise
hvor stor hun er.

Og Tulla rusker i pappas hår,
og ler og vinker til den som går.
Og baker kake og lar oss smake
på alt hun får.

I baljen plasker hun, kan du tro!
Vi hører aldri hun skriker no`.
Nei, jammen skulle du se vår tulle
hvor hun er god!

Måne og sol 

Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud.
Himmel og jord, allting er hans, Herren vår Gud vil vi takke.

Herre, vi takker deg. Herre, vi priser deg.
Herre, vi synger ditt hellige navn.

Jesus, Guds sønn, død på et kors, for alle, for oss, lever i dag.
Ja, han er her, ja, han er her. Herren vår Gud vil vi takke.

Herre, vi takker deg. Herre, vi priser deg.
Herre, vi synger ditt hellige navn.

Ånden, vår trøst, levende, varm og hellig og sterk, taler om Gud,
bærer oss frem dag etter dag. Herren vår Gud vil vi takke.

Herre, vi takker deg. Herre, vi priser deg.
Herre, vi synger ditt hellige navn.

Presten pratet om oss og fortalte vår historie. Han snakket om ungene, om Sarah Louise og om kjærligheten....

"Kjære alle sammen. Idag er det lille Sarah Louise som samler oss....

......

Hun kom til verden og så helt perfekt ut - helt nydelig - og hun lignet på søsknene sine.

......

Størst av alt er kjærligheten"

Presten leste opp diktet som jeg hadde skrevet til Fredrik få dager før Sarah Louise ble født, uten en lyd. Han mente at større enn sorg er kjærlighet, og kjærligheten vi har til hverandre som familie. Og dette diktet viste tydelig kjærligheten hjemme hos oss <3

En vakker høstdag i 2005, fikk du en nydelig guttevenn.
Jan Sebastian ble navnet, oppkalt etter deg.
Du smilte så lykkelig, det varmet hele meg.
Ta vare på det båndet, en far og sønn kan ha.
For jentene blir mange, her kommer de på rad...

En sommerdag i 2008 vi fikk, mens du studerte og Merce`n fortsatt gikk.
Ei superskjønn snuppe som kom med et smell, og hun fikk navnet Ada Isabel.
Begeistret av glede vi nyter og nyter, hvert øyeblikk, hver dag, og tårene flyter.
Den beste far de har i deg, en lekekamerat som sjelden blir lei.
Ungene de gløder vilt, da pappa`n kryper og brøler snilt.

Spar på energien, enda et mirakel er på vei. En vårdag 2011 ei snuppeline viste seg.
Hun lignet de andre, og var gyllen som mine, og navnet på tuppa ble Mia Kristine.
Tårene trillet og jubelen var stor, det finnes ikke noe større på denne jord.
Våre 3 hjerter er laget av gull, en dyrbar last, men er den ikke full?

Fra den dagen jeg møtte deg, på sammen jobben som meg.
Jeg skjønte fort du hadde mye å gi, og alle ville ha deg på vakta si.
Jeg forelsket meg på denne tiden, og det har bare vært DEG siden.
Litt motbakke og trått har det til tider gått, men unger som Knoll og Tott har vi ikke fått.

Lite vet vi om hva vi kan vente, men i armene dine ligger nå ei nydelig jente.
Jeg mener hun er den heldigste jente, som også verdens beste pappa kan hente.
I tillegg fikk hun servert på et fat, en bror og to søstre som står parat.
For mye kjærlighet og omsorg de gjerne deler, vi er noen utrolig heldige sjeler.

En superstor takk til deg jeg vil si, for ingen bedre far jeg kunne til ungene gi.
Grip denne stunden og ha den hjertet nær, nyt de 4 englene som søte bjørnebær.
De er vår glede og hverdagsminner, og sammen med dem vi skjulte skatter finner.
Åpne skatten og lev i nuet, det er ikke verdens undergang om ting blir snudd på huet.
Fortsett å smile, og fortsett og le- for du er verdens beste pappa. Det kan alle se.

Sangene valgte vi fordi det er sanger vi liker, sanger vi har sunget for ungene, og de er barnevennlige og lette og synge...

Kjære Gud jeg har det godt
Takk for alt som jeg har fått
Du er god, Du holder av meg
Kjære Gud gå aldri fra meg
Pass på liten og på stor
Gud bevare far og mor
(Og alle barn på jord)

Da lykkeliten kom til verden,
var alle himlens stjerner tent.
De blinket "lykke til på ferden",
som til en gammel, god bekjent!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
ja, i et hvert av de sekund,
som men'skehetens klokker slår!
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå.

 Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent.
Det lovet godt for fremtidsferden,
det var et tegn av skjebnen sendt!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Det var en spesiell opplevelse å sitte i vår egen begravelse......vi skulle gravlegge barnet vårt. En absurd tanke.... på dette tidspunkt er vi på siden av oss selv, slitne, trøtte og vi bare eksisterer. Nok en dag fikser vi det som kreves av oss.....vi lever... Jeg føler ingenting, kjenner ingenting, tror ingenting og mener ingenting. Jeg var opptatt med ungene som fikk en bolle med rosiner, og jeg ble blendet av sola som plutselig skinte voldsomt inn i et av sidevinduene i kirken.....det var et merkelig skarpt lys, og jeg tenkte at dette må være et slags tegn. Kanskje var det Sarah Louise som fortalte meg at hun er solen som varmer, skinner og lyser opp dagen....? Det ønsker jeg å tro.

Her leser presten opp alle hilsningene fra fjern og nær

Da vi reiste oss.....Fredrik tok kisten i armene og jeg tok med meg ungene.....stoppet tiden, beina ble svake og hjertet hoppet. Jeg gispet etter luft. Fredrik skalv, tårene haglet og det gjorde bare så vondt. Vi nærmet oss slutten...

En stolt pappa bærer sin nydelige datter i sine sterke armer......på en helt feil dag.

Da alle var kommet bort til graven og kisten satt ned, la vi ned en rød rose hver oppå kisten...

 

Ingen er så trygg i fare
som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet,
stjernen ei høyt over støvet.

Herren selv vil sine berge.
Han er deres skjold og verge.
Over dem han seg forbarmer,
bærer dem på faderarmer.
......

Ingen nød og ingen lykke
skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blant venner,
sine barns bekymring kjenner.

Gled deg da, du lille skare!
Jakobs Gud skal deg bevare.
For hans allmakts ord må alle
fiender til jorden falle.

Nede i jorden, oppå det myke fine skinnet.......ligger vår tulle med øynene igjen og sover søtt. Vi sees en dag igjen Sarah Louise. Du er vår lille engel, vår prinsesse.......vår dyrbare skatt!

Vi elsker deg

Det var overveldene å se alle som var der for å dele denne dagen med oss....det varmet veldig. Alle kom bort til oss vet jeg.....men jeg tror ikke jeg var der.

Etter begravelsen var alle som ønsket det, invitert hjem til oss på snitter, kake og kaffe.