Et siste gjensyn...

Plutselig var dagen her..... den store dagen som vi gruet oss sånn til, men som vi hadde jobbet sånn for. Jeg visste at dagen ville bli fin, med et grusomt innhold. Jeg gledet meg også på et vis, kanskje gledet jeg meg bare til det hele var over.....det jeg gruet meg for var det endelige....idag var det slutt på et vis. Før selve begravelsen hadde vi bestemt oss for å ha åpen kiste. Det skulle bli deilig å se vesle vakre frøkna vår igjen. Men tanken på at det var siste gangen vi skulle få være med henne, stryke henne på kinnet, holde henne i hånden og hviske henne i øret og gi henne et suss.......er en uholdbar tanke. En tanke som til og med der og da blir litt fjern. Kroppen, hodet, sinnet og følelsene mine verker. Det er ubeskrivelig vondt.

Da vi kom til kirken hadde vi bilen full av leker og diverse som vi skulle pynte med på en måte. Da alt var inne, gikk vi en tur ut til der hun skulle ligge og la ned en skinnfell i graven. Det ble lyst, mykt og mildere på et vis...

Hjertet som skal være på graven til vi har valgt ut en stein......

Storebror Sebastian har mange tanker om det å miste en lillesøster.... "kunne vi ikke bare ha et kjølerom i kjelleren til henne? så kan vi hente henne når vi har lyst til å leke litt med henne?" En flott tanke av en nydelig, flink og grei storebror.

Inne i gangen i kirken satte vi et bilde, en bamse og et tent lys på bordet der vi la minneboka til Sarah Louise. Den skulle på denne dagen brukes som kondolanseprotokoll. Sebastian ville være den første til å skrive navnet sitt.

Mens vi hadde vårt siste gjensyn med vår skjønneste jente, ble det spillt og sunget vuggesanger og andre barnesanger.......det var en vakker stemning rundt det hele.

 Blinke lille stjerne lill
undres hvor du holder til
Høyt der oppe i det blå
kikker ned på alle små

Blinke lille stjerne lill
undres hvor du holder til

På bordet med bildet av snuppa ligger også hånd og fotavstøpning i gips.

Jentene var kledd i lilla hjertekjoler, Sebastian hadde lilla skjorte, Fredrik hadde lilla slips og min topp og tørkle var også i lilla. Vi stod i stil til Sarah Louises lillastripete bukse og jakke. Lilla, en farge som beskriver både bot og sorg og indikerer åndelige tanker......et tilfeldig valg av klær, men som passet perfekt.

 

 

 

Hele familien samlet...

So,ro tipp og tå, nå er dagen over
alle barn i alle land ligger nå sover
so,roo,lille venn,sov min vesle pode
reven sover også nå med halen under hodet

Storebror og storesøster har tatt med seg kortene de laget. Kortene som Sarah Louise skulle få ha med seg.

"Jeg er lei meg for at du er død"
"Håper du får det bra..."
"Skulle ønske vi kunne leke med deg"

"Vi savner deg masse allerede"

Urettferdig!

"Vi elsker deg masse Sarah Louise"

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga

Moa og Beste, Farmor og tante Aina og onkel Marius. Tante Jorun, onkel Oddbjørn, Hanne og Karianne var alle med oss for å se henne igjen for aller siste gang....... ubeskrivelig trist, ekte og helt naturlig.

Det var den største selvfølge for oss at ungene skulle være med denne dagen... og det var fint å ha vår sprudlende glade, herlige og lekende jente, Mia Kristine rundt oss, ho skinner omkapp med sola.

Det går ikke an å ta farvel med barnet sitt........

Ha det bra lille venn, vi møtes snart igjen.

vi elsker deg høyere enn himmelen.

dette er helt feil

 

Orker ikke å si noe mer akkurat nå.....dette gjør ubeskrivelig vondt..... I skrivende stund føles det ut som om dette var i går. Hjertet mitt er knust og verden har gått i grus. Det er vanskelig å være mamma til 4 fantastiske barn...når man mangler 1.

(jeg skriver videre om begravelsen i neste innlegg...)

God natta alle sammen
God natta far og mor
God natta lillesøster
God natta storebror
God natta trær og blomster
God natta fugler små
God natta kjære lyse sol, på himlen høy og blå.