Det varmet...

   

En av de siste kveldene før begravelsen fikk vi et varmt, sterkt og nydelig besøk utenfor huset. Flere av mine venner hadde kjøpt inn lys, roser og skrevet et kort. Utrolig rørende og det betyr så mye... Tusen takk til dere alle. Lysene brant i flere dager...

 Det er vakkert når noen klarer å finne en måte å vise at de bryr seg på, viser støtte og sprer varme.... Det gjorde denne gjengen, og mange andre sammen med dem i alle de nydelige hilsningene både på tlf, facebook og på mail. Jeg leste og leser de igjen og igjen....det føles godt å vite at så mange bryr seg <3

 Få dager etter fødsel fikk jeg også en utrolig nydelig hilsen av ei venninne. Hun hadde funnet en link til en blogg der noen hadde skrevet om det å miste sitt barn. Jeg fikk linken samtidig som min venninne lurte på om jeg kunne tenke meg å ha et slikt hjertesmykke som var delt i to, der det kunne stå "mamma" på den ene og "Sarah Louise" på den andre. Det hadde hun lest om at noen andre hadde gjort, og at det hørtes så flott ut. I tillegg sa hun at hun kunne ordne det for meg. Jeg kan ikke beskrive hvor flott jeg syns det var, og så utrolig omtenksomt. Det ville jeg ha.

Jeg hadde allerede tenkt mye på hva jeg kunne gi Sarah Louise som var fra mamma. Og jeg likte denne ideen veldig godt...Nå bærer hun smykket som det står "mamma" på, og jeg går med den andre halvdelen som det står "Sarah Louise" på.

Tusen tusen takk Kristine, du hjalp meg med en gave til min kjæreste skatt <3

Her er noen bilder av meg og snuppa med hvert vårt smykke

Vi fikk også en hyggelig overraskelse i posten en dag av ei venninne fra Bergen. Hun driver en kafè og sendte oss litt vi skulle styrke oss på. Deilig kake, te og kaffe. I tillegg til et rørende dikt som jeg har skrevet før her på "den første dagen". Det heter: Jeg er ikke der....utrolig nydelig.
Tusen tusen takk Siri. Det varmet og smakte godt mange ganger...